Klinisk kommunikasjon 

Trond Mjaaland og Bård Fosseli Jensen legger en plan for neste øvelse 

Foredragsholderne Bård Fossli Jensen og Trond Mjaaland er begge overbevist om at god klinisk kommunikasjon er nødvendig for å få til en god pasientbehandling. De har begge stor kompetanse innen feltet medisinsk kommunikasjon. Trond Mjaaland er psykolog med sin doktorgrad fra kommunikasjon i allmennpraksis. Bård Fossli Jensen er barnelege med doktorgrad om lege-pasient kommunikasjon i sykehus. Sammen har de tatt i bruk og tilpasset et opplæringskonsept for å sette andre i stand til raskt lære seg disse allerede anerkjente ferdighetene. Ved å systematisere kunnskap og forskning, og å se på det forløpet pasientsamtalene følger, har de tilpasset treningen for norske forhold i en modell som de har kalt "De fire gode vaner".

Er dette noe dere gjør for at pasienten skal få en ok opplevelse av sitt møte med helsevesenet?

Nei, klinisk kommunikasjon handler ikke om at pasienten skal ha det hyggelig. Klinisk kommunikasjon er et viktig verktøy vi som helsepersonell bruker for raskt og effektivt skaffe oss nødvendig klinisk informasjon fra pasienten. Dette er viktig for å kunne starte riktig behandling og samtidig sette pasienten i best mulig stand til å mestre sykdommen og situasjonen videre. Klinisk kommunikasjon handler dypest sett derfor om god pasientbehandling og pasientsikkerhet. Presisjonsnivået i det medisinsk-faglige arbeidet øker når man tilpasser måten å snakke sammen på sett opp mot hva som er målet med samtalen, for eksempel at pasienten faktisk tar medisinen sin. Klinisk kommunikasjon handler om å sikte inn på et mål med samtalen, gjerne sammen med pasienten, før man som behandler velger fremgangsmåte for samtalen. Det er på en måte skreddersøm hver gang. Når vi møter pasienter med et bevisst forhold til hvordan vi fører samtalen øker riktignok også pasienttilfredsheten, men det er snarere en hyggelig bivirkning.

"De fire gode vaner"

– Vi har sett at dersom pasientsamtalen blir mer strukturert , blir også effektiviteten og kvaliteten på samtalen mye bedre. For å lett kunne huske strukturen har man valgt å sortere veldokumenterte elementer i pasientsamtalen i fire hovedpunkter:

• Invester i begynnelsen
• Få frem pasientperspektivet
• Vis empati
• Invester i avslutningen

– Vi legger vekt på å ha så åpne spørsmål som mulig i starten. Vi kommunikasjonsforskere blir ofte parodiert med at alt vi driver med er åpne spørsmål marinert i empati, og det er sikkert ikke uten grunn. Lukkede, avklarende spørsmål har selvsagt også sin plass. Men åpne spørsmål er viktig i begynnelsen av konsultasjonen. Vi ser at det da kommer mer relevant medisinsk informasjon – og den kommer raskere. Det som for mange er uvant er at informasjonen da kommer i den rekkefølgen pasienten forteller – og ikke i rekkefølgen innkomstjournalen skal dikteres i. Det krever litt trening av behandleren å sortere denne informasjonen underveis, men ekstragevinsten er spart tid og økt tillit til behandleren – noe som igjen gjør det lettere å både sette grenser og få pasienten med på det videre arbeidet i behandlingen.

Tørrtrener for å lære

Alle fikk prøve seg og kursholder gikk rett på den enkelte 

– Trening er helt nødvendig dersom vi skal lære å bli gode i klinisk kommunikasjon, sier Trond Mjaaland. Det nytter ikke lese seg til gode kommunikasjonsformer fra en powerpoint – vi må faktisk si ordene i en så virkelig situasjon som mulig. Derfor øver vi mot hverandre, det vi kan kalle en simulert konsultasjon.. Vi har nå gjennom to dager øvet oss i ulike problemstilling og sett på effekten av forskjellige fremgangsmåter. Deltakerne på treningen synes som regel dette er både uvant og litt utrygt i starten, men de blir raskt varme i trøya.
– En må liksom tørre litt ekstra, men effekten blir desto større når en trener praktisk, sier deltakerne fra Barneavdelingen i Arendal. Alle fikk prøve seg i ulike roller og når de ikke selv deltok observerte de og kom med tilbakemeldinger.

Mjaaland og Fossli Jensen har fått god respons på sitt fokus på hvordan vi som helsepersonell kommuniserer. De bruker begge mye av sin tid på å holde foredrag og kurs og de mener dette er noe som man må ut å øve på sammen med fagfolkene.

 
Hege Gjessing får prøve seg på rollespill 

Legeforeningens president, Hege Gjessing, var til stede under deler av kurset og hun fikk prøve seg i praksis da at hun deltok i et rollespill. Hun satte seg inn i situasjonen til "mor til et barn med nyoppdaget diabetes." Når vi spør Hege Gjessing om hvorfor hun prioriterer å delta på dette kurset er hun svært klar på at klinisk kommunikasjon er noe av det viktigste vi kan jobbe med for å forbedre oss i møte med pasienter og pårørende. Legeforeningen er svært opptatt av temaet og støtter det arbeidet som nå er i gang. Hun fremholdt begge kursholderne som dyktige ambassadører for et viktig område, og hun vil fortsatt jobbe for at temaet blir satt på agendaen.

Hva er årsaken til at barneavdelingen i Arendal er den første i landet som får slik trening?
- Dette bunner i flere forhold. Først og fremst viser det meg at de er villige til å satse på sine ansatte, sier Fossli Jensen.
Det er en kostbar investering ettersom alle må fristilles fra sine vanlig arbeidsoppgaver i to dager, så det viser det at ledelsen har mot. Samtidig er jeg imponert over dugnadsånden i Arendal. Treningen går fra tidlig morgen og utover vanlig arbeidstid. Alle var positive. Når i tillegg næringslivet stilte opp slik at vi kunne ha dette på nydelige Strand Hotel Fevik - det er viktig med gode lokaliteter og mat av høy kvalitet - var det enkelt for oss å komme til Arendal først. I en kommentar sier de to bidragsyterne:
 
- Her i banken har vi stadig fokus på hvordan vi best kan møte kundene. Da vi fikk høre om dette prosjektet føltes det naturlig og riktig å stille opp, forteller Per Johnsen - banksjef i DNB Arendal.
 
Martin Tan, daglig leder i Doorway AS, var heller ikke i tvil om å støtte prosjektet. - Vi er en servicebedrift og vi vet at trening gjør oss bedre. Vi vet også at det er de beste som trener mest , så når barneavdelingen hadde mulighet til å være tidlig ute med trening som kommer både ansatte, pasienter og pårørende til gode syntes vi det var hyggelig å kunne være med å bidra.
 
De ansatte fra Barneavdelingen i Arendal var alle overbevist om at de skulle rett hjem å praktisere det de hadde lært på to hektiske dager.

RNJ

Linker:

http://tidsskriftet.no/article/1914043
http://qualitysafety.bmj.com/content/20/10/823.full

Bedrer samtaleferdighetene (Maguire 1986)

Bedrer klinikken (mumford et al 1982)

Bedrer pasienttilfredshet (Stein et al., 2005)

Bedrer mestringstilliten (Gulbrandsen, 2009)

Bedrer pasientsikkerheten (Helsetilsynet, 2009)

Lønnsomt (Iedema et al., 2009)

Nødvendig for effektiv klinisk medisin (Hool and Smith, 2009)

Har forbedringspotensiale (Fossli Jensen, 2011)

Økende etterspørsel fra klinikerne (Hool and Smith, 2009)

RNJ