Fanget 7000 flått til doktorgrad 

Vivian Kjelland er redd for flått, likevel har hun vært i nærkontakt med tusenvis, helt frivillig.

- Jeg fikk mange bitt under innsamlingen av flått, sier Vivian, som nå har begynt å bruke mygg/flåttmidler når hun er ute i terrenget om sommeren. Etter det har hun ikke fått noen på seg.

Resultater fra doktorgradsarbeidet:
 
Som en del av doktorgradsarbeidet ved Norges Veterinærhøgskole har Vivian Kjelland utført omfattende felt- og laboratoriestudier for å bidra til økt kunnskap innen feltet.

Hun har undersøkt forekomst av Borrelia burgdorferi sensu lato (s.l.) i flått, og hvilke genotyper av bakterien som finnes i flåtten i Norge. Resultatene viser at en høyere andel av flåtten var smittet sammenlignet med hva som er funnet i tidligere norske og andre nordiske studier.

Tre funn i ulike arter

• Trekkfugler anses å være viktige i den globale spredningen av flått og flåttbårne smittestoff. Som en del av arbeidet ble flått samlet fra 6538 trekkfugl fanget ved Lista fuglestasjon, og flåtten ble analysert for Borrelia-infeksjon. Undersøkelsen støtter antagelsen om at fugler er viktige i spredningen av flått, og at de kan være delvis ansvarlige for den heterogene utbredelsen av B. burgdorferi s.l. i Europa.
• Harepopulasjonen i Norge ser ut til å være i sterk nedgang. Resultater fra Kjellands doktorgradsstudier indikerer at disseminert Borrelia-infeksjon sjelden forekommer i harer, og at bakterien antagelig ikke spiller en viktig rolle i den antatte populasjonsnedgangen. Resultatene antyder også at haren kan være reservoar for enkelte genotyper av bakterien. Altså at den kan overføre smitte til flått.
• Rollen til hjortedyr i LB-økologien er et tema for debatt. Resultater fra doktorgradsarbeidet indikerer at det er en lavere forekomst av Borrelia-bakterien i flått som har sugd blod av rådyr og elg, enn det som finnes i flått undersøkt fra terrenget.