Infeksjon med Herpes simplex-virus 

Litt om tilstanden:
Infeksjonen medfører vanligvis lokaliserte, smertefulle vesikler på slimhinner og hud. Infeksjon gir livslang bærertilstand, og genital herpes er en kronisk seksuelt overført infeksjon.
 
Både HSV-1 og HSV-2 kan gi lesjoner rundt og i munnen og på genitalia. HSV-1 er vanligst ved munnsår. HSV-2 er vanligst ved genital herpes, men genital infeksjon med HSV-1 sees i økende grad. 
 
Etter smitte ligger viruset latent i nerverøtter og kan reaktiveres og gi symptomer under spesielle forhold som ved sykdom eller stress. Reaktivering opptrer i 40-50% av tilfellene hos personer som har gjennomgått primærinfeksjon. Primærinfeksjon er ofte asymptomatisk.
 
Viruset kan også forårsake infeksjon hos nyfødte, samt encefalitt og meningitt.
 
Diagnostikk:
Ved aktuell sykdom tas prøve med pensel egnet for PCR fra vesikkelbunnen, evt. spinalvæske på sterilt glass. Prøven blir undersøkt med PCR teknikk, og undersøkelsen skiller mellom HSV-1 og HSV-2. Gjøres ved Avd. for medisinsk mikrobiologi, Kristiansand.
 
Ved ønske om immunstatus, kan serum sendes til SSK for påvisning av IgG-antistoffer.
 
Evt dyrkning av virus videresendes til annet laboratorium.
 
Mer informasjon fra Folkehelseinstituttet
 
Etiologisk agens:
Herpes simplex-virus
 
Vurdering av resultat, evt. behandling:
Symptomgivende genital primærinfeksjon bør vurderes behandlet med antivirale midler i tablettform vanligvis i fem dager. Behandlingen bør igangsettes innen 4-7 dager etter symptomdebut.
 
Lokal behandling med antivirale kremer kan mildne residiverende herpesutbrudd ved tidlig bruk.
 
Langtidsbehandling med orale antivirale midler ved mange og alvorlige herpesutbrudd (suppresjonsbehandling) er en spesialistoppgave.
 
Publisert 08.02.11
Sissel Francke