Sår, overfladiske 

 
 

Litt om tilstanden:
Impetigo (brennkopper), infiserte sår, overfladiske operasjonssår, erysipelas, furunkler, paronychi o.l. definerer vi under kategorien overfladiske sår når vi mottar prøven i laboratoriet. Vi går ikke nærmere inn på klinikken i disse tilstandene her, men mer informasjon om noen av dem kan finnes i Norsk legemiddelhåndbok under "Hudinfeksjoner -Pyodermier".
 
Her er også informasjon fra FHI angående impetigo.

Diagnostikk:
Sårflaten vaskes med sterilt saltvann og prøven tas med pensel fra kant/bunnen av sår, perforerte pustler, vesikkelinnhold, sårsekret fra under skorper o.l. Ikke ta prøve fra pusset, siden det ofte vil være bare døde celler her.
Undersøkelsen utføres ved Avd. for medisinsk mikrobiologi, Kristiansand.

Etiologiske agens:
Gule stafylokokker, beta-hemolytiske streptokokker gruppe A, andre beta-hemolytiske streptokokker og Pseudomonas aeruginosa er de vanligste funnene ved overfladiske sårinfeksjoner. Vanlige gram negative stavbakterier kan også forårsake infeksjoner i overfladiske sår (feks etter operasjon), men vanligvis er de årsak til kolonisering (bakteriene formerer seg, men skader ikke såret).
 
Ved redusert immunforsvar, brannskader eller ved neglrotsbetennelse bør man også tenke på sopp.

Vurdering av resultat, evt. behandling:
Impetigo:
Overfladiske, enkeltstående impetigolesjoner kan behandles lokalt med antibakterielt middel 2-3 ganger daglig. Ved residiverende impetigo kan områder under negler og i neseborene være kilde til smitte. Unngå unødvendig lokal behandling med antibakterielle midler pga. faren for resistensutvikling.
Mot infeksjoner med gule stafylokokker gis systemisk antibakteriell behandling ved utbredt eller bulløs impetigo og traumatiske sårinfeksjoner hvis det er betennelse i omgivende vev eller feber.
 
Furunkel/Karbunkel
Det bør foretas insisjon, tømming av pusshulen, daglig skylling, ev. appliseres antibakteriell krem. Systemisk antibakteriell behandling er da vanligvis ikke nødvendig. Ved residiverende furunkulose er det aktuelt med langvarig lokal antiseptisk behandling (f.eks. klorheksidin) og lokal behandling med antibakterielle midler i nesebor.
 
Paronychi
Antibakterielle midler gis systemisk hvis infeksjonen er akutt og dyp, og iblant også for kronisk paronychi med mye rubor og ømhet.
 
Erysipelas
Ved infeksjoner med betahemolytiske streptokokker gruppe A gis alltid systemisk antibakteriell behandling. (Se nekrotiserende fasciitt,  .) Erysipelas (rosen) behandles med fenoksymetylpenicillin. Alternativ ved penicillinallergi er klindamycin og erytromycin.
 
Ved blandingsinfeksjon med betahemolytiske streptokokker og S. aureus, erysipelas assosiert med åpent sår og lymfangitt fra sår velges dikloksacillin/kloksacillin, alternativt klindamycin eller erytromycin.
 
Publisert 08.02.11
Sissel Francke


Publisert 01.09.2011 09:42 | Endret 05.12.2011 10:13 

 ‭(Skjult)‬ Handler om

2011©Sørlandet sykehus HF | Pb. 416, 4604 Kristiansand | Tlf: 03738 | Postmottak | Redaktør: Rune N. Jonassen
Besøksadresse: Eg, Kristiansand | Org.nr: 983 975 240