Mamma, du spiser jo is 

Hanne Løvli og Sissel Kaspersen jobber med spiseforstyrrelse ved Modum Bad. Der arrangerer de blant annet pårørendesamlinger.

Hanne Løvli og Sissel Kaspersen har mange gode historier å fortelle om etter pårørendeoppholdene på Avdeling for spiseforstyrrelse ved Modum Bad. Historier om barn som har fått aha-opplevelser rundt mammas spiseforstyrrelser, om barn som har opplevd at også andre barn har mødre med spiseforstyrrelser og at også voksne menn kan tenke nettopp det samme om situasjoner rundt måltidene i hjemmet.

En tredjedel mødre. De siste årene har Modum Bad hatt et eget samtale- og undervisningsprogram rettet mot mødre med spiseforstyrrelser.  Da hadde de registrert at rundt en tredjedel av pasientene som var inne på Avdeling for spiseforstyrrelser var mødre.
– Vi så da behovet for å samle denne gruppa. De mødrene som kom etterlyste fort det å lære om hvordan ivareta foreldrerollen når man sliter med spiseforstyrrelser, forteller klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Sissel Kaspersen.
I dag tilbyr Modum Bad et seks uker langt opphold, fordelt over ei uke hver måned i et halvt år. Da kommer mødrene – foreløpig er det kun mødre som er med på dette opplegget selv om man også henvender seg til fedre – til Modum Bad og gjennomgår et samtale- og undervisningsprogram. Hovedtemaene her er relasjoner, hjelp og støtte, spiseforstyrrelser i hverdagen og foreldrefunksjoner.

Skyld og skam. – Mange av pasientene ser at de påvirker barna sine – og det er mye skyld og skam rundt dette.  Men mødrene gir tilbakemeldinger på at de får aha-opplevelser som hjelper dem med å takle hjemmesituasjonen. De blir mer bevisste på hva de gjør og hva de føler – og ser sammenhenger med dette. Som for eksempel situasjonen rundt måltidene, sier de og forteller om en klassisk situasjon rundt et måltid i et hjem med spiseforstyrrelser.
– Mor har gjerne spist for seg selv – eller hun spiser ikke i det hele tatt. Mannen tok seg en matbit ute, mens barna lager seg selv noe mat som spises foran TV eller ved PCen. Det er sjelden fellesmåltid – og om det er noen, stresser moren for å få seansen ferdig.
– Etter behandlingen her kan gjerne en sønn si: «Så hyggelig at du spiser kveldsmat sammen med oss, mamma». Slike små kjærlighetserklæringer forsøker vi å få mødrene til å bli oppmerksomme på, forteller Kaspersen.

Pårørendeopphold for voksne er en del av en lang tradisjon ved Modum Bad, og barn har vært til samtale og besøk. Det er pasienten selv som velger hvem som inviteres.  Det har imidlertid ikke vært tradisjon for å invitere barna til et organisert opphold tilpasset dem. På pårørendeoppholdet er nå deltakerne spredt over tre generasjoner, fra spedbarn til besteforeldre i 60-årene. Modum Bad har lang erfaring med å invitere inn partnere til oppholdene sine.
- I behandlingsprogrammet for foreldre med spiseforstyrrelser ønsket vi å involvere barna i større grad.
– Hensikten med å ta med barna er at de skal vite hvor mamma er og hvordan det ser ut der hun er under behandlingen. Samtidig skal de få informasjon om mammas sykdom. De skal treffe de mamma snakker med og skal få mulighet til selv å stille spørsmål, sier klinisk sosionom Hanne Løvli.

Modum Bad har en egen invitasjon til barna. Les det i spalten til høyre.

Familiedagene kommer gjerne i uke tre eller fire i det seks uker lange behandlingsprogrammet. Innholdet i dagene består av ulike aktiviteter med vekt på å bli trygge og kjent med hverandre, samtaler og informasjon. Barna har masse spørsmål de lurer på.
– Mange lurer på om spiseforstyrrelser er smittsomt. Det avkrefter vi, men vi sier at de kan bli påvirket av mor. Mange har også vanskelig for å sette ord på følelsene. Vi bruker enkle virkemidler med ansikt med ulike følelsesuttrykk  som rusprogrammet Regnbuen har utviklet. Videre bruker vi et opplegg rundt ufullstendige setninger. De skal da fullføre setninger som «Når mamma er på sykehus så ….. » og «Når vi spiser middag så ….». Dette kan de dele med andre eller de kan hold det for seg selv. De enkle virkemidlene er for å  skape bevisstgjøring og åpne for samtale rundt det barn lurer på, forteller Løvli.

Tilpasset alderen. Modum Bad er klar over at det ikke er barna som er til behandling.
- Vi skal i samarbeid ed foreldrene være med å sørge for at barn får relevant og nødvendig informasjon tilpasset sin alder og utvikling.
En gang har de opplevd at et av barna selv ønsket en alene-prat med en terapeut. De opplever også at noen har fått litt informasjon hjemme, men dette varierer. Utfordringen er også om man skal dele inn i gruppene, for eksempel ha en barnegruppe, en partnergruppe og så videre.
– Så opplever vi det at voksne er godt fornøyd med den informasjonen vi mener vi har tilrettelagt for barn, sier Løvli.