Babyer vet ingenting, men forstår alt 

Colwyn Trevarthen har i flere år forsket på kommunikasjon med spedbarn. Under ICDPs nordiske nettverkskonferanse i Lofoten i mai 2011 delte han noe av det han har funnet fram til.

– Her pleier det å komme et sukk fra forsamlingen, sier han og viser fram en bildeserie hvor med en fire-fem måneders gammel baby responderer skikkelig på den stimulansen som moren har gitt. Og professoren fra Edinburgh får den reaksjonen han forventer.

Pensum. Salen på Thon Hotel Lofoten i Svolvær er fylt med mennesker som enten er eller tar kurs som ICDP-trenere (International Child Developement Programme). For dem er Colwyn Trevarthens mange fagbøker er nærmest å regne som pensum. Han guider forsamlingen gjennom 40 år med samspillforskning mellom foreldre og spedbarn – et samspill som synliggjøres både av bevegelser og musikk.
– Det er rart med babyer. De vet ingenting, men likevel forstår de alt, sier han.
Trevarthen har nok av eksempler å vise til i sine foredrag. Fra man begynte forskningen på samspillet mellom foreldre (først og fremst mor) og spedbarn en gang på 1960-tallet og fram til i dag har man mange eksempler på hvordan små barn responderer. Mange i salen nikker gjenkjennende da Trevarthen viser et eksempel på hvordan en 6 timer gammel baby gjør armbevegelser som en dirigent – i et forsøk på å kommunisere med moren.
– Det er alltid høyrehånden de løfter først. Det gjør de selv om det senere viser seg at de er venstrehåndte. Underlig det, men det har forskningen aldri funnet noe svar på, sier Trevarthen.
Colwyn Trevarthen er professor i barnepsykologi og psykobiologi ved University of Edinburgh. Han har de siste 30 årene jobbet med nevropsykologi, hjernens utvikling og kommunikasjon i spedbarnsalder.

Klappe- og rimeregler. Han viser også eksempler på hvordan ulike kulturer kommuniserer med de aller minste. Regler, rim og klappesanger går igjen i de aller fleste kulturene. Ofte er det vers på fire linjer med enderim i andre og fjerde linjen.  Reglene blir kjapt fanget opp av barna og responsen kan være både med armbevegelser og lyder, ifølge Trevarthen.
– Her i Vesten er vi opptatt av å ha ansikt-til-ansikt kontakt med de små barnene. Hva med de kulturene hvor mor bærer barnet på ryggen? Får de samme kontakten med sine barn? Ja, det viser seg at mødrene i disse kulturene har like mye ansikt-til-ansikt kontakt som oss. Men i noen kulturer er det noe som er offentlig og noe som er privat, sa Trevarthen.

Dirigent på fem måneder. Han viste også eksempler på hvordan musikk kan være kommunikativ. Et filmopptak hvor en fem måneder gammel baby responderer på sangen ”Mors lille Ole” viser at babyen nærmest agerer som en profesjonell dirigent.
– Grundige analyser av lydopptaket viser at babyen treffer og følger samme oktav som moren. Bevegelsene på hånda ligger faktisk 1/3-sekund i forkant, sier Trevarthen.
Han oppsummerer barns reaksjon på kommunikasjonen med følgende fire stadier:
– Først er det overraskelse. Så er det interesse for det som foregår. Så viser barnet glede og til slutt vil barnet delta.