Dansk import skal bedre tverrfaglig innsats 

Guri Sæther i Helsedirektoratet ser gjerne at norsek kommuner innfører den danske BTI-modellen. - Modellen må bygge videre på det arbeidet som allerede er ute for sårbare barn, som veilederen Fra bekymring til handling, mener hun.

Seniorrådgiver Guri Sæther informerte om planene da Kompetansesenter Rus Vest/Rogaland A-senter hadde invitert nøkkelpersoner fra kommunene Tysvær og Haugesund samt Borgestadklinikken og Skien kommune til informasjonssamling. Tilstede var også tre representanter fra danske Guldborgsund kommune – en kommune med 63000 innbyggere – vel 100 kilometer sør for København. Gulborgsund har innført BTI-modellen og rapporterte om gode erfaringer etter et par års drift.

Klar i 2014. – Vi satser på å ha en norsk modell klar 1. januar 2014. Det er klart at det vil være midler med dette forsøket, uten at jeg her og nå vil gå inn på noen sum, sa Sæther.
Hun er tydelig på at dette må være en inspirasjonsmodell. Ingen kommuner skal få tredd dette ned over seg og føle seg tvunget til å ta i bruk modellen. Akkurat det signalet falt i god jord hos rådmann Odd Henry Dahle i Haugesund kommune og assisterende rådmann Bjarne Håvik i nabokommunen Tysvær.

Må tilpasses. – Det er viktig at vi får være med på å utvikle denne modellen. Modellen må tilpasses vår hverdag.  Det finnes mye tverrfaglig samarbeid i kommunen allerede og den presentasjonen vi har fått i dag virker veldig inspirerende, sa Dahle og fikk støtte av Håvik. De to utelukker heller ikke en økonomisk gevinst om kommunene innfører modellen.
– Det kan jo være at det gjøres en del dobbeltarbeid i dag, mener de.

Rådmann Odd Henry Dahle i Haugesund (t.v.) og assisterende rådmann Bjarne Håvik i Tysvær var godt fornøyd med de planene seniorrådgiver Guri Sæther i Helsedirektoratet la frem.

GUSA-modellen. Det er nettopp lokale tilpasninger som det legges opp til i BTI-modellen. BarnsBeste har tidligere omtalt Gentofte-modellen. Gulborgsund kaller sin BTI-variant for GUSA – en forkortelse for GUlborgsund SAmarbeidsmodell for utsatte barn og unge.
– Den danske BTI-modellen tar bare utgangspunkt i barn av psykisk syke og rusmisbrukere. Men det er kanskje bare en tredjedel av de utsatte barna i vår kommune. Skulle vi ta frem denne modellen når vi hadde med disse barna og en annen når det var noen andre. Nei, vi har tilpasset GUSA til å gjelde alle barn vi har en bekymring for – om det så kun gjelder mangelfull språkutvikling, sa barnehageleder Susan Rasmussen.

Mer om erfaringene fra Gulborgsund her

Guri Sæther i Helsedirektoratet poengterer at den norske modellen også skal være rettet mot alle barn det er knyttet bekymringer til. Samtidig er hun klar over at det finnes en del veiledere om hvordan hjelpeapparatet skal håndtere utsatte barn og deres familier. Hun forutsetter at den norske BTI-varianten bygger på Helsedirektoratets veileder (IS-1742), «Fra bekymring til handling».
– Det nye og spennende med denne modellen er at man kommer tidlig i kontakt med foreldrene. Modellen er med på å styrke foreldrestøtten, sa hun.
Hun viste også til de resultatene Helsetilsynet kom med i rapport Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid i 2009. (www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2009/helsetilsynetrapport5_2009.pdf)
Her påpekte man blant annet et opplæringsbehov.
– Svaret på dette ligger i BTI-modellen. Men den må tilpasses hver enkelt kommune. Og det viser jo også erfaringene fra Danmark. Det er mulig å tilpasse deler av modellen og bruke den som inspirasjon for sitt eget arbeid. Samtidig er det viktig at det blir politisk og administrativt forankret i den enkelte kommune, poengterte Sæther.

Hele landet. Haugesund, Tysvær og Skien kommune kan bli blant de første kommunene som prøver ut denne modellen. Hvert kompetansesenter for rus har fått tilbud om å plukke ut en kommune i sitt område. Kompetansesenter for rus – sør (Borgestadklinikken) valgte Skien, mens man i Rogaland ønsker å få med seg både Haugesund og Tysvær. De andre fem kompetansesenterne har fått samme tilbud.
Det blir nå opp til politikere og administrasjon i de enkelte kommuner om de vil takke ja til tilbudet om å bli nøkkelkommuner.