Kjente problemstillinger for barn i rusfamilier 

Forfatter Tore Renberg har selv kjent på problemstillingene rundt det å vokse opp med alkoholproblemer i nær familie.


Jarle Orheim – kanskje bedre kjent som Jarle Klepp – inntar snart norske kinolerret igjen. Romanfiguren fra «Mannen som elsket Yngve» og «Charlotte Isabel Hansen» (filmatisert med tittelen «Jeg reiser alene») er nå hovedpersonen i Kompani Orheim – med kinopremiere 2. mars.

Dannelsesromanen. – Etter at jeg i 2003 hadde skrevet den første boken om Jarle Klepp – Mannen som elsket Yngve – fant jeg ut at det var bok nummer to jeg hadde skrevet. Jeg ga meg i kast med bok nummer en om Jarle – det vi i litteraturen kaller dannelsesromanen. Altså historien om hvordan du har blitt den du ble. Det mest spesifikke ved Jarles omstendigheter er at han vokste opp i et hus preget av et familiemedlems rusmisbruk, sa Tore Renberg.
Renberg foreleste for vel 350 fagfolk innen rus- og omsorgssektoren da Rogalandsnettverket for sjette gang hadde kalt sammen til konferansen «Mot til å se – evne til å handle». Ifølge Renberg selv blir han av og til brukt som foreleser innen rusfeltet. Rusmisbruk er tematikken i Kompani Orheim – hvor fars alkoholmisbruk preger og ødelegger hjemmet.

– Vet hva jeg snakker om. – Mange tror at jeg har så god fantasi at jeg kan finne opp alt dette selv. Men det har jeg ikke. Jeg kan like godt si det rett ut. Min historie er ikke fryktelig lik Kompani Orheim, men jeg vet hva jeg snakker om, sa han.
– Min historie er slik at jeg hadde en fantastisk far, som jeg var uendelig glad i, men han drakk mye sprit i helgene. Det er klart at det preget meg. Det preget meg da og det preger meg i dag. Jeg trodde tidligere da jeg begynte å snakke om dette at det skulle gå over. Men det gjør det ikke. Det forandrer seg, men det går ikke over. Jeg har ikke svaret på hvordan jeg skal takle det, men jeg tenker at det ikke er min feil. Det er det jeg må forstå, som jeg ennå ikke helt forstår. Jeg var jo et lite barn og jeg fortjente ikke det. Uansett hva som måtte ha rammet pappaen min, så fortjente ikke jeg det. Eller de andre som har opplevd slike ting, sa Renberg.
Han understrekte at hans historie på langt nær er den verste.
– Men det er slik at jeg kan si at min pappa var alkoholiker og det ødela mye for mange mennesker.

Rus- og psykiatrifeltet. Tematikken i bøkene har gjort at flere innen omsorgssektoren har brukt Renberg som foredragsholder. Senest holdt han innlegg hos Barneombudet. Forfatteren fra Stavanger er glad for at bøkene hans har en verdi utover det litterære.
– Noen gir uttrykk for at de har blitt hjulpet av denne teksten. Derfor har jeg blitt invitert inn i rus- og psykiatrifeltet. Hvis en roman kan være til hjelp, til forståelse, så er jeg glad. Eller bare en klem. Det er ikke sikkert at litteraturen skal gi deg svaret på noe som helst. Det er ikke sikkert den kan det eller at terapeuten din kan det. Den kan kanskje gi deg en klem som gir deg en følelse av at det er lettere å stå opp om morgenen, sa han.
Når Tore Renberg foreleser for skoleklasser og andre ungdommer, ser han gjerne elever som har tilsvarende utfordringer som Jarle Klepp og de andre romanfigurene. Noen tar direkte kontakt med ham.
– Jeg foreslår ofte sosiale løsninger. Er det ingen som ser deg, spør jeg. Har du ikke en venn du kan snakke med? Jeg prøver å gi ungdommene mot til å gi blanke. Kom deg ut, er min direkte oppfordring til den som sliter.

Nytt møte. Tore Renberg har ikke gjort seg ferdig med Jarle Klepps barndom i Kompani Orheim. I hans siste bok «Dette er mine gamle dager» møter vi igjen Jarle Klepp, denne gangen som lykkelig tobarnsfar i Stavanger. Men et tilfeldig møte gjør at han nok en gang står ansikt til ansikt med farens alkoholmisbruk. Boken kom ut i fjor høst.