Tilstede: Frid Hansen, Heidi Fjone, Anne Helgeland, Kari Vik, Anne Schanche Selbekk, Anne Kjersti Gundersen, Frøydis Gullbrå, Agnes Rabbe, Grethe Marit Delås, Ellen Katrine Kallander, Borgunn Ytterhus, Gry Ahlsand, Grethe Lauritzen, Kristin Stavnes, Kari Dyregrov, Roar Fosse, Astrid Halsa, Bente Storm Mowatt Haugland, Kamilla Rognmo, Kate Medvik, Eli Marie Wiig, Siv Merethe Myhra, Elin Kufås, Ingunn Kvammen, Marit Bergum Hansen, Siri Søftestad, Bjørg Hjerkinn, Cathrine Grimsgaard, Anders Hellmann, Helen Johnsen Christie og Aase Sundfær.
Fra BarnsBeste: Marianne Trondsen, Siri Gjesdahl, Gunder Christophersen, Eivind Thorsen og Vibecke Ulvær Vallesverd
Tidspunkt: Mandag 8. og tirsdag 9. november 2010
Sted: RBUP Øst-Sør Gullhaug torg Nydalen Oslo
Referent: Vibecke Ulvær Vallesverd
1. Velkommen, praktisk informasjon og introduksjon til samlingen (Marianne Trondsen)
Endringer i programmet: Innlegget til Kari Killén går ut pga. sykdom.
Gunder jobber med forskerbanken og ber om at alle som vil inn i denne og som ikke har levert, sender ham den informasjonen han trenger (se vedlagte mal) gunder.christophersen@sshf.no Forskerbanken er tilgjengelig på BarnsBeste sin nettside og vil også bli tilgjengelig i et eget hefte. Målet med etablering av Forskerbanken er å tilgjengeliggjøre og spre informasjon om forskerkompetansen som finnes i Norge på dette feltet. Eksempelvis vil Forskerbanken kunne benyttes til å finne aktuelle foredragsholdere eller fagartikler. Det vil dessuten kunne være et nyttig redskap internt i nettverket for å få oversikt over hverandres bakgrunn og forskning. Den nettbaserte Forskerbanken vil bli oppdatert jevnlig, ved at forskerne jevnlig melder inn nye opplysninger til BarnsBeste, f eks ved nye publiseringer.
BarnsBeste har laget et sammendrag av lovbestemmelsene om barn som pårørende, som alle har fått i sin mappe. Kan også lastes ned fra BarnsBeste sin nettside:
http://www.sshf.no/artikkelMenuSrch.aspx?m=1830
Power Point presentasjon vedlagt referatet.
2. Barn som pårørende? Noen sosiologiske perspektiver/innfallsvinkler (Borgunn Ytterhus Professor/NTNU)
Borgunn tok utgangspunkt i lovgivningen og eksemplifiserte med sin forskning i dette innlegget. Hun ønsket i den forbindelse å understreke at hennes forskning har tatt utgangspunkt i barn av psykisk syke.
Helsepersonelloven pålegger helsepersonell ansvar for barn som pårørende og sikter til barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke og skadde foreldre. Men hva er et barn i denne sammenheng og hva er pårørende?
Hva er et barn? Dette er et diskusjonstema. En måte å definere på er å ta utgangspunkt i den juridiske myndighetsalder (dagen før 18 år: barn, dagen etter: voksen). Etisk sett kan en juridisk myndighetsalder som inndeling være problematisk, pga barns ulike psykologiske rasjonalitetsnivå og erfaringsbakgrunn.
En annen definisjon av termen ’barn’ kan også ta utgangspunkt i Utviklingspsykologisk forståelse, en ideell barndom. En tredje kan knyttes til sosial konstruksjonisme, hvor barn kan sees som både struktur og kultur i sin samtid.
Joel Feinberg knytter forståelsen av termen ’barn’ til barns rettigheter. Barn har rett til en mest mulig åpen fremtid, og barn er avhengige av voksne for å oppnå dette. Det betyr at barn trenger mat, klær, husly, varme etc (C-rights). Samtidig trenger de et annet aspekt: Rights in trust, de valg man tar sammen med eller på vegne av barn fordi man ser det kan ha betydning på lengre sikt selv om det ikke virker logisk der og da (A-rights). Dette er en av de største utfordringene i forhold til det vi arbeider med, fordi det kan bli problematisk både å ivareta C-rights (childrens protection) og A-rights (autonomy as rights in trust). For eksempel kan foreldre som ikke har klart å stå opp, handle mat, skiftet bleie også ha problemer med å ta avgjørelser med virkning på lang sikt.
Hva er ’pårørende’? Med utgangspunkt i Pasientrettighetsloven: pårørende er myndige personer. Selvmotsigende å da snakke om ”barn som pårørende” når vi mener barn under 18 år. Behov for nye begreper – berørte barn?
Og hva med barn som er fosterbarn eller andre ”sosiale barn”? Kan ikke disse være pårørende?
Barns rolle: at barn ”ikke skal påta seg voksenoppgaver”, kan være problematisk. I noen land er man mer avhengig av barns arbeid for at hele familien skal overleve. Slik er det ikke i vesten selv om barn utfører viktige oppgaver her også. Barnearbeid er ikke akseptert i Norge. Dette illustrerer at barns rolle er avhengig av kultur og situasjon. Samtidig synliggjør forskning at noen barn gjerne vil bidra når de ser at mor/far har det vanskelig, mens andre ønsker å trekke seg bort. Rollene kan også være ulike i en og samme søskenflokk.
Av og til er ikke de nærmeste de som støtter pasienten mest, ofte kan de nærmeste ha like store problemer selv. Hvem skal/bør man som hjelper da snakke med/forholde seg til?
Barn definerer seg som regel som ”barn og unge”, fremfor ”datter/sønn av syke”.
Minst én voksen signifikant andre ser ut til å ha ”reddet” mange i de studiene hun har gjort.
Viktig for barna at de blir behandlet som alle andre, blant venner og andre i omgivelsene.
Familieformene er veldig forskjellige og kan ha betydning for barn som pårørende, eks. delt omsorg hvor barnet har en frisk forelder. På den ene siden er skam og stigma sentrale begreper i barn og unges fortellinger i forskning knyttet til barn av foreldre med psykiske vansker. På den andre siden arbeider de hardt for å presentere seg selv som helt vanlig blant jevnaldrende.
Oppsummering:
Teoretisk: Tvetydig og uklart begrepsapparat i offentlig lovverk. Hva snakker vi egentlig om?
Empirisk: Viktig at nettverket rundt barna/familiene styrkes. Omgivelsene må gjøres gode. Psykolog én time i uka, men hva med de resterende timene i uka, måneden og året? Barn selv oppfatter ikke nødvendigvis offentlige hjelpere som viktige i sine liv, de jobber hardt for å opprettholde hverdagslivets flyt og rytme for å unngå å bli assosiert med ”sykdom”. Vi må i større grad snakke med og spørre barna selv.
2.1 Diskusjon/Refleksjoner
Barn som pårørende bør stå i hermetegn; barn skulle ikke vært pårørende før de er 18 år, men virkeligheten er slik at de likevel er det.
Barn klarer å leve i dobbelt strategi; de er vanlig og usedvanlige på samme tid. Voksne og hjelpeapparatet har større problemer med dette.
Barn er ikke pårørt, de er berørt. Viktig å få frem dualiteten.
Forskere har et ansvar for at begrepene får et innhold, hvilke temaer velger vi å fokusere på. Måten vi snakker/skriver/fremstiller på, har mye å si for hvilke holdninger (eventuelt stigma) som regjerer. Det er viktig at vi snakker om dette.
Mange sliter uten en diagnose, det er så mange andre ting som påvirker barns livssituasjon, derfor er det viktig å se på begrepet barn som pårørende.
Viktig at barn fikk de rettighetene de nå ha fått, før vi kunne ta fatt I begrepet barn som pårørende. Viktig å se på barns utvikling, må ligge en utviklingsforståelse av barn i bunnen.
Et viktig tema er hvilket (skjult) barnearbeid som gjøres av denne gruppen i vår egen kultur. Vi respekterer ikke dette arbeidet og er opptatt av å frata dem dette ansvaret. Dette arbeidet er viktig for barna, og helse Norge hadde brutt sammen uten barnas bidrag.
Når en pasient legges inn, står det mye om pasienten men ikke om økosystemet omkring og hvordan pasienten påvirker dem rundt. Vi kan falle av allerede når vi får rett till helse. Skal barn ha rett til behandling når foreldrene er syke. Mottak – vurderes om barna trenger hjelp; hva kjennetegner de barna som ikke har behov for hjelp? Risikovurdering av barn; hvordan skal dette gjøres? Skal rusomsorgen kun se etter rusrisiko etc? eller skal vi tenke mulitippelrisiko?
Next of kin forskes på i mange land, kanskje vi bør titte på termen ’barn som pårørende’ opp mot hva som brukes andre steder for eksempel Young carers som Ellen har sett mye på. Og hva med barnevernfeltet, skal disse barna være del av vår målgruppe?
Viktig å problematisere begrepene. Dette bør kanskje være forskernettverkets jobb nå, - å se hva som skal legges i hvilke begreper. I USA på 80-tallet kategoriserte man barn etter hvilke roller de hadde. Det fantes fire-fem ulike. Mange dimensjoner som er viktige å se på. Ikke alle som tar ansvar/barnearbeid, kan for eksempel være én i en søskenflokk.
Nå har vi mulighet til å konstruere begreper ut fra hva barn trenger, legge mening i et begrep. Vi kan lage et begrep som er godt for barna.
Vi kan finne tiltak/metoder og forske på dem og finne ut at de fungerer og at vi vil satse på dem. Samtidig kan det hende det er andre tiltak som hadde fungert bedre. Familieråd er for eksempel ikke så mye brukt i dette feltet.
Ulike begreper har sine fordeler og sine ulemper.
Viktig at vi/de som bruker begrepet vet begrunnelsen for hvorfor vi bruker det. Og at begrepene ikke kræsjer i lovverket. Tredjepartsskader.
Det er helsetjenestens plikt og barns rettigheter. Viktig å poengtere at det var derfor endringene for å styrke barns rettigheter ble gjort i Helsepersonelloven og ikke
Pasientrettighetsloven.
Barn er sjeldent opptatt av diagnosen. Vi har nå muligheten til å gå inn og gjøre noe for barna.
Det man ønsket å gjøre med lovendringene var å forplikte de voksne.
Virker ulogisk å bruke begrepet Barn som pårørende.
Det viktigste for barna er å bi inkludert/sett. Barn av HVEM? Blir vanskelig å sile ut noen. Barn må også få være med å definere dette begrepet. Vi må finne et begrep som innlemmer alle disse barna.
Tiltak som trengs: Vekking om morgenen, husmorvikar som kommer og vasker. Det trengs et sted hvor man kan ringe, og hvor noen følger med, vet hvordan det går med deg. Du får anmerkning hvis man kommer for sent på skolen, vondt for barnet når det vet det ikke er dets skyld. Finnes det slike tiltak i førstelinjetjenesten?
Hvor mye skal et barn tåle, hvem skal vurdere, hvem skal hjelpe barnet med mestringsstrategier? Begrepet Barn i risikofylte situasjoner.
Viktig å diskutere begrepet og hvilke briller vi ser med. Liker ikke å si barn AV, liker barn MED. AV blir deterministisk. Viktig at de tror at de ikke tror de blir sånn selv.
Vi er et forskningsfelt med mangfold. Vi trenger mange brikker og mange forståelsesrammer. Derfor poenget med Kari Killén og Borgunns innlegg som start på disse seminardagene. Fint at det er komplekst.
Barn som pårørende, barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk sykdom og skade, - tenker diagnose når en hører dette. Hva med alle de andre? Begrepet fokuserer på medisin. Hva tenker BarnsBeste? Er dette noe direktoratet skal se på?
Hva med barn av foreldre som har tatt livet sitt, eller blir drept. Loven legger ikke opp til at disse barna skal inkluderes. Vi bør presse på dette. Barn av foreldre i fengsel har vi også diskutert.
Nettverksstøtte er et fokus. Dette må bli et forskningsområde. Ikke gjort noe her!
Begrepet ’Barn i risikosituasjoner’ åpner for kontekst.
Kulturelt aspekt omkring begreper. Vi er opplært til at denne målgruppen ikke finnes, dette problematiserer bruk av begrepene her.
Lovendringer i Sverige også. Der er lovendringene plassert i annen lov.
3. Informasjon fra Implementeringsgruppa
Ble etablert etter forrige samling med utgangspunkt i at mange var opptatt av hvordan det ville gå med implementeringen av lovendringene. Gruppa består av: Grete Lauritzen (leder), Siri Gjesdahl, Bjørg Eva Skogøy, Rasmus Sand, Anders Hellmann, Anne Schanche Selbekk, Roar Fosse, Elin Kufås, Frid Hansen (Terje Knutheim), Marit Hafting, Ellen Kathrine Kallander, Eivind Thorsen og Kristin Stavnes. Gruppens medlemmer representerer flere ”tunge” forskningsmiljøer og bakgrunner.
Formålet med dette samarbeidsprosjektet er å monitorere implementeringen av lovendringene om barn som pårørende. Både lovgiver, departement og fagmiljøene trenger kunnskap om de forebyggende og helsefremmende innsatser som settes inn, gir resultat på kort og lang sikt. Dette er nødvendig for å kunne bruke de faglige og økonomiske ressursene på en måte som best mulig kommer barn og unge til gode.
Gjennom å etablere et samarbeidsprosjekt mellom flere forskningsmiljø, ønsker en å utvikle forskningsprosjekter som kan studere ”Beste praksis” i flere helseregioner, med en overordnet paraplyorganisasjon gjennom SIRUS. Prosjektet vil også knyttes opp mot SERAF og NPR.
Prosjektet har et stort innovasjonspotensiale, i forhold til utvikling av nye arbeidsformer og implementeringsstrategier for forebyggende innsatser i Norge. Spesielt gjelder dette samhandling mellom de som arbeider med barn og de som arbeider med voksne (foreldre), og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Arbeidet vil kunne gi viktig kunnskap for å nå målsettingen om at det skal utvikles en bedre og mer koordinert helse- og omsorgstjeneste og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom, slik det skisseres i Samhandlingsreformen 2010.
Gruppen har brukt mye tid på hva implementeringsforskning kan være. Hvordan kan en lovendring bli praktisert i et så stort system? Og hvordan blir det mottatt i systemet?
Det er mange mulige måter å forske på implementeringen. Noen eksempler:
• Å jobbe med å fange det opp i NPR. Et annet kan være: Hvordan er det organisert?
• Kan jobbes med registrering i et større system, slik at det blir mer likt.
• Spørre de det gjelder samt spørre barneansvarlige.
• Hva slags effekt?
• Undersøke samhandling mellom nivåer? Spesialisthelsetjenesten/kommune helsetjenesten. Koordinering.
Utvikle instrumenter som kan benyttes for å avklare omsorgskompetanse.
Neste steg for gruppen blir å begynne med noe av dette. Ser i den forbindelse for seg tre potensielle doktorgrads temaer, som de vil jobbe for å få realisert.
Noe av det som har vært mest i fokus har vært dette med kartleggingsverktøy.
Innspill:
Modellkommunene, har gruppen tenkt noe mer omkring det?
Virker som gruppen har fokusert mye på spesialisthelsetjenesten. Veldig viktig å også tenke ”ut i kommunen”. ? Gruppen har ikke glemt det, kommuneperspektivet er med, men tar det likevel tilbake som innspill. Må også starte et sted.
Hvis samarbeid i nordisk nettverk: Vært mye fokus på psykisk helse i det nordiske nettverket, bør få inn rus og somatikk også. Spesielt viktig dersom en skal samarbeide om implementeringsforskning. Viktig også at det da ikke blir tilfeldig hvem som inviteres med i nettverket/gruppen.
Veien videre for gruppen:
• Skal de bli et eget implementeringsnettverk?
• Vil jobbe med en Søknad til Forskningsrådet.
4. Marius Sørensen-Sjømæling
BAR – en bruker og interesseorganisasjon. Initiativ etter innsamlingsaksjonen 2008.
324 000 barn og unge som opplever foreldres rusbruk som ubehagelig. Nyttårsaften, julaften og sommerferie er de mest belastede anledningene.
BAR har ansatte med egen erfaring og kan gi råd om hvem/hvor barn/voksne kan få hjelp. Skolerer frivillige med egne erfaringer som kan hjelpe. Har en del sikkerhetsnett i fagfeltet. Folk setter veldig pris på den hjelpen de får.
Mange gir tilbakemelding på fagfolk (psykologer, lærere etc.) som ikke klarer å følge opp, gir feil råd, ikke gjør noe selv om de vet, møter betroelser uten respekt.
Problemstillinger å ta tak i:
• Hvem, hva og hvor? – antall
• Når (skal vi hjelpe og med hva) (har vi gode terapeutiske behandlingsmetoder for femåringer?/de over 18 år?)
• Variert tilbud til barna?
• Systemtenkning – er vi på rett vei? Fint med ny lovbestemmelse, men hjelper det?
• Enkelttilfeller
• Hva fungerer i forhold til hvem?
- Bruk av ressurser
- Fokus
Barn må ha en diagnose for å ha krav på hjelp. Diagnosen kan forfølge dem senere.
Når skal vi inn? Og når skal vi avslutte?
Jobber opp mot samtykkeerklæring i helsepersonelloven. Jobber for å få innført 2 års urinprøvetaking av rusmisbrukende foreldre, i etterkant tilbakeføring av barn som har vært under barneverntjenestens omsorg.
BAR ønsker å bidra til forskning på feltet. Loggfører det arbeidet de gjør nå.
Viktig at BAR bygger kompetanse hos disse barna.
Samarbeider med Landsforeningen for barnevernsbarn og Voksne for barn.
Bygger erfaringskonsulentnettverk.
Er opptatt av samarbeid.
Organisering: Styret består av 50 % erfaringskonsulenter og 50 % fagfolk. Flere av fagfolkene har også egenerfaring.
Kommer ikke utenom psykiske lidelser. Hos de fleste er det en blanding av rus og psykisk e lidelser.
Mener det ikke har blitt mindre tabubelagt.
Aktuelle utdanninger er ikke gode nok på å undervise rus-temaet. Helt fraværende på lærerutdanning. Ikke god nok på barnevernutdanning. Vi må ha et barnevern som har kunnskap nok. Lærere bør få opplæring og hjelp til å følge opp. Barnevernet må bli kvitt stempelet om at de er til for å fjerne barn.
Når vi har oppdaget/identifisert barna, så MÅ vi ha et tilbud. Hva gjør vi når vi ikke har tilbud?
Skremmende at familietilbudet ikke er mer inne i rusomsorgen.
BAR har utfordret reiselivsbransjen. Sette grenser for voksne på sydentur, si ifra når foreldre har fått nok alkohol. Vi må tørre å ta tak i det.
Refleksjoner i nettverket:
• Sped- og småbarn blir også påvirket. Hvordan kan BAR være med på å løfte frem denne problematikken også? BAR ønsker å komme inn før de unge blir voksne og viderefører sin arv. Ønsker ikke at barna skal bort, men at det skal settes inn massive tiltak. Ønsker helhetlig fokus som også går opp i voksen alder.
• Diagnostisere utviklingshistorien og ikke personligheten. Går veldig godt an å forebygge og jobbe med dette.
• Bruker og interesseorganisasjoner viktig for å sette temaer på dagsorden.
• Kanskje vi skulle tenke trappetrinnsplan i forhold til åpenhet? Kanskje lærere kunne hatt nytte av det?
• Alkohol kan også assosieres med vellykkethet, men når vipper det over? Kan derfor bli veldig vanskelig å snakke om.
• Det er ofte en interessekonflikt mellom foreldre og barn. Dette er viktig å snakke om. Barna betaler prisen. Også konflikt mellom samfunnets behov og barnets behov.
• Viktig at fagfolk først og fremst er trygge nok på at de kan hjelpe ved å være medmennesker. Det er ikke alltid nødvendig at alle må ha så mye kunnskap.
Utfordring til forskernettverket fra BAR/Marius: Hvilke tilbud finnes til barn på alle lokale steder, på ÉN nettside. Behov for et nettsted der det er lett å finne kontaktinformasjon og informasjon om hva slags hjelp/tiltak det er. Som oppdateres månedlig.
Power Point presentasjon vedlagt referatet.
5. Informasjon fra Antologigruppa
Gruppen ble satt sammen på forrige forskernettverkssamling og består av: Borgunn Ytterhus, Kari Dyregrov, Kari Vik, Astrid Halsa, Grethe Lauritsen, Aase Sundfær, Bente Storm Mowat Haugland, Anne Helgeland og Magne Raundalen. Gruppen har også invitert inn Torun Arntsen Sajjad (NAKMI) for å få inn minoritetsperspektivet. Antologigruppa har hatt to møter siden forrige samling og hadde et tredje møte i løpet av denne samlingen.
Deltakerne har sendt inn abstracts og forlagssjef Einar Plyhn i Abstract forlag har sagt seg villig til å utgi antologien.
Det pågår en diskusjon i antologigruppen omkring om man skal definere de enkelte gruppene eller om man skal tenke barn som pårørende i et videre perspektiv.
Det er fremdeles plass til noen flere temaer i antologien. Et tema de ikke har fått dekket foreløpig er Somatikk. BarnsBeste har sendt ut forespørsel til ulike organisasjoner, men har
ikke fått konkrete forslag om aktuelle forfattere tilbake. Dette sier kanskje noe om forskningsbehovet på dette området. Tiden begynner å bli knapp i forhold til å få med nye bidrag, men alle som kommer over aktuell forskning på dette temaet bes tipse antologigruppen. Gruppen er også opptatt av å få med noe som er på tiltaksnivå.
Fremdriftsplan:
• Mars 2011 Første utkast av kapitlene ferdige.
• Februar 2012 Boklansering.
Gruppen tenker at det er viktig at denne antologien kommer raskt, men at det bør komme flere antologier/ bøker etterpå.
Innspill: Fastlegene bør inn.
6. Prosjektpresentasjoner
6.1 Bjørg Hjerkinn – Sørlandet Sykehus HF
Nevropsykologisk screening og atferdsvurdering av barn på forsterket helsestasjon i Kristiansand.
Power Point presentasjon vedlagt referatet.
6.2 Kari Vik – Sørlandet Sykehus HF
A phenomenological study of postnatal depression, mother-infant interaction and video guidance.
Disputerer: Fredag 26. november 2010.
6.3 Gry Ahlsand og Elin Kufås – Vestre Viken HF
Tidlig intervensjon i utsatte familier; betydning og effekt for barnets utvikling og foreldrenes omsorgskompetanse.
Power Point presentasjon vedlagt referatet.
6.4 Ellen Kathrine Kallander – Akershus Universitetssykehus HF
Young carers of parents with mental illness: Prevalence, caring activities, interventions and outcome.
Power Point presentasjon vedlagt referatet.
6.5 Frøydis Gullbrå – Uni Helse Bergen Allmennmedisinsk forskningsenhet
Fastlegen i møte med barn som pårørende. Prosjektleder/veileder: Marit Hafting
Power Point presentasjon vedlagt referatet.
6.6 Kate Mevik – Høgskolen i Bodø
Mødre møter mødre – dialoger mellom fem norskfødte og fem arabiskfødte kvinner om oppdragelse av barn i dagens Norge.
6.7 Marianne Trondsen – Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Internett som forebyggingsarena for ungdom med psykisk syke foreldre.
6.8 Anne S. Selbekk – Rogaland A-senter
Familien, rusen og behandlingsinstitusjonen. Om forutsetningene for og virkningene av familieorientert praksis.
7. Oppsummering, evaluering og veien videre
Undergruppene har gjort en veldig god jobb. Veldig gode innlegg. Konseptet bra, synes vi skal fortsette slik. Trenger større rom, viktig å se hverandre.
Blir optimistisk på barnas vegne!
Mye forskjellig, ulike nivåer, geografi, innfallsvinkler – artig.
Synes det var dumt at bare noen gikk ut i undergrupper. Hvis det skal være undergrupper, bør alle være i undergrupper. Kunne for eksempel vært en gruppe som forberedte disputaser osv. Dette kan eventuelt gjøres annerledes neste gang. Vil anbefale at det fortsettes å gis mulighet til å presentere eget arbeid. Vi trenger å høre om prosjektene ordentlig, som i presentasjon, en snakk i lunsjen er ikke nok. Ønsker at alle får med seg alle presentasjonene. Måtte bli slik denne gang og handlet om effektivisering/tid. Kan eventuelt legge til en ekstra dag for undergruppene neste gang. BarnsBeste vil dekke en eventuell ekstra dag, fordi dette er så viktig.
Veldig spennende start første dag. Kunne vært spennende med noen flere diskusjoner omkring dette med ulike innfallsvinkler, begreper etc. Kunne kanskje brukt mer tid på dette og eventuelt latt det bunne ut i noen artikler. Oppfordre to og to til å gå sammen om å skrive artikler og mindre arbeider. Bruke denne samlingen av mennesker. Men det må være forskningsbasert.
God møteledelse. Godt program. Godt organisert. God intonasjon.
Marius veldig bra. Bra å tenke noe helt utenfra. Kanskje noe å tenke på at vi bør ha med brukere, at ikke vi blir de voksne som snakker om barna. Kanskje lurt å ha et bidrag ala Marius hver gang.
Gøy å se at noen av de som snakket om at det hadde vært gøy å komme i gang med et forskningsprosjekt forrige gang, sitter her som stipendiater i dag.
Neste samling i den Nordisk nettverket er 14. og 15. desember. Viktig at forskernettverket på sikt har representanter fra dette nettverket med der. Astrid Halsa er påmeldt, men det bør være flere som kan dra og fortelle om nettverket. BarnsBeste tar ansvar for å sende en representant for nettverket.
Skal også være nordisk samling til våren, da er Voksne for barn og BarnsBeste arrangører og samlingen blir i Norge.
Tips til alle: BLD-film Det magiske øyeblikket. Kan lastes ned på BLDs nettside.
8. Neste samlinger
Forskernettverket vil ha to treff årlig, mars/april og november.
Første samling i 2011 blir: Tirsdag 5. og onsdag 6. april 2011
Andre samling i 2011 blir: Tirsdag 15. og onsdag 16. november 2011.